1. Introduksjon

De fleste bedrifter opplever fra tid til annen at likviditeten kunne vært bedre. Dette kan ha mange årsaker, og er sjelden resultat av kun én enkelt faktor. 

Fellesnevneren er at alle trenger positiv arbeidskapital for at den daglige driften skal gå rundt. Behovet for bedre likviditet finnes hos bedrifter i alle stadier, fra de som sliter til de som ønsker å maksimere veksten. Uansett er god likviditet essensielt, så hvordan oppnår man det? Hvordan blir man god på likviditetsstyring, som igjen bidrar til at likviditeten blir bedre, og mulighetene for vekst økes? Og hvorfor er egentlig god likviditet viktig?

Dette er spørsmål vi dekker i denne omfattende artikkelen. Bruk navigeringen til venstre for å finne frem til ulike deler knyttet til likviditetsstyring.

2. Hvorfor er god likviditet viktig?

Bedrifter som opplever god økonomisk stabilitet har et godt utgangspunkt for å skape nye jobber og videre vekst. God likviditet forutsetter jevn og forutsigbar kontantstrøm, og kunder som betaler til rett tid. Det kan dessverre være problematisk, og sene betalinger er for mange bedrifter et stort problem som kan ha store negative konsekvenser. Ikke bare kan dårlig likviditet hindre vekst, men også føre til inntektstap og i verste fall konkurser.

Vi har laget en visuell grafikk som viser hvorfor god likviditet er viktig. Last den ned ved å trykke på knappen under. 

New Call-to-action

Ifølge European Payment Report 2017 presses norske bedrifter til å godta lengre betalingsbetingelser enn det de er komfortable med. Rapporten forteller at bedriftene gir etter i større og større grad, og at hele 25 prosent godtar for sene betalinger uten noen betingelser.

Konsekvensene blir presset likviditet, og tapte inntekter og muligheter. Hele 19 prosent av de 10 468 selskapene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de kunne ansatt flere folk dersom de hadde blitt raskere betalt av kundene sine. Det tyder på at dårlig likviditet er et problem blant norske bedrifter. 

Ta gjerne en titt på e-boken vi har laget om hvordan man kan få bedre likviditet i bedriften. Du kan laste den ned gratis ved å trykke på knappen under. 

New Call-to-action

3. Tegn på at bedriften sliter med dårlig likviditet

Alt er relativt – det er også tilfellet når det kommer til bedriftens økonomi. Likevel finnes det enkelte ting du bør være oppmerksom på. Her er seks viktige tegn på at bedriften opplever likviditetsproblemer. 

Økt kredittid uten fornuftige eller logiske forklaringer

Kredittiden bør være så kort som mulig, og ideelt sett ikke lenger enn betalingsbetingelsen du setter på faktura. 

Så hva er en ikke-logisk forklaring på økt kredittid? Eksempelvis kan du oppleve en vekst i utestående kundefordringer uten en tilsvarende vekst i omsetning, og det er sjelden et godt tegn for bedriften.

Omløpshastigheten på varelageret går ned

Omløpshastigheten viser hvor mange ganger varelageret blir omsatt i løpet av et år. Jo høyere dette tallet er, jo bedre – og jo raskere varelageret omsettes, desto raskere genereres inntekter til selskapet. Omløpshastigheten bør du følge med på over tid, og ser du en negativ utvikling her kan det være et signal på at likviditeten ikke er helt der den burde være. 

Skattetrekkskontoen brukes ikke i forbindelse med lønnsutbetalinger

Dette kan bety at det ikke er tilstrekkelig med kapital til å sette på skattetrekkskontoen. Ikke bare er det et dårlig tegn, men det er heller ikke lovlig. Arbeidsgivere er pliktige til å trekke skatt fra lønn før utbetaling til lønnstakeren. Dette trekket skal gå rett inn på skattetrekkskonto, og kan altså ikke stå på andre konti eller holdes i egen kasse. Innsetting av skattetrekk skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling, og dette er noe du er forpliktet til etter loven. 

Mann som analyserer bedrifters betalingsevne.


Selskapet har en økning i offentlig gjeld

Du tenker kanskje ikke over det, men hva selskapet velger å betale når, har en del å si for likviditetssituasjonen. Hvis du opplever at viktige utgifter som arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og skattetrekk ikke blir betalt, så er det tydelige tegn på at selskapet sliter, ettersom selv de viktigste avgiftene forblir ubetalt eller utsatt. 

Økte finanskostnader over tid

Har finanskostnadene økt over tid, og det ikke skjer som følge av økt omsetning eller aktivitet, kan det også være et tegn på dårlig likviditet. Eksempler her er økte forsinkelsesrenter (leverandører får oppgjør for sent), overtrekksrenter (på kassekreditt) og avgitte kontantrabatter til kundene.

Overtrukket og/eller helt utnyttet kassekreditt

Kassekreditt er en vanlig måte å finansiere driften på. Men utnytter du kassekreditten fullt eller overtrekker den ofte, kan det gjøre at banken eller långiveren setter begrensninger og unnlater å gi økt finansiering. Banken ser gjerne dette i kombinasjon med svake resultater og pantesikkerhet – sammen er disse ganske tydelige tegn på at betalingsevnen er lav.

Ofte har man selv dårlig likviditet fordi kundene har dårlig likviditet og sliter med å betale deg. Det forplanter seg, og du sitter igjen med problemet, som i utgangspunktet ikke var ditt. Hva kan du gjøre for å unngå dette? I neste punkt ser vi på hvordan bedriften din kan unngå dårlige betalere.

4. Disse bedriftene sliter med dårlig likviditet og betalingsevne

Hvis det er én ting man ønsker å styre unna som bedriftsleder, så er det kunder som sliter med betalingsevnen, og dermed ikke gjør opp for seg i tide. Men hvordan gjør du det? Og finnes det egentlig noen måter å sikre seg på slik at du unngår nettopp disse bedriftene? Vi har tatt en prat med daglig leder i Bedre Likviditet, Bård Johannessen, for å høre hvilke tips og råd han har rundt denne problemstillingen. 


Er det noen spesielle bedrifter som sliter mer med betalingsevnen enn andre?
– Det er et godt spørsmål. For å si det enkelt er det de bedriftene som er snille med kundene når det gjelder betaling; de har i hvert fall ikke god likviditet. De blir utnyttet. Bedriftene som ikke setter grenser – litt som når foreldre ikke setter grenser for barna, og barna ender opp med å gjøre hva de vil – får ikke respekt av kundene. Kundene ender opp med å gjøre som selv ønsker, og betaler ikke i tide.

Bedriftene som er strenge og som skal ha betalt etter de har levert en vare eller tjeneste, er de som ikke sliter med betalingsevnen.

Hva er det som forårsaker «snille» bedrifter, da?
– I mange tilfeller handler det egentlig om dårlig lederskap. De «snille» lederne tror at de plager kunden om de maser på at kunden skal gjøre opp for seg. Men det er jo ikke dette som skjer her – kundene vet hvem som har dårlige rutiner, og hvor sjefen er ettergivende.

Handler det rett og slett om rutiner?
– Ja. Eller som jeg pleier å si: Det handler om å ikke ha stram nok etterlevelse av egne rutiner. Hvis lederne i bedriften ikke slår ned på kunder som ikke betaler, så følger de ikke sine egne rutiner og skaper dermed et dårlig eksempel for sine ansatte. Dette fører til at de ikke får betalt, som igjen gjør at deres egen bedrift kan slite med betalingsevnen. Så her må både rutinen og utførelsen være god.

Har du eksempel på noen som har gått på en likviditetssmell?
– Et godt eksempel er Sykkel-VM i Bergen, som ikke klarer å betale for seg. Konsekvensen av dette er at mange av leverandørene sliter nå; de får ikke inn fordringene fra arrangøren av VM. Kanskje er dette også et godt eksempel på godtroenhet; mange bedrifter har solgt svært mye til denne opplevelsen – helt ukritisk. De tenkte nok: «De gjør jo opp for seg…»

Sykkel-VM i Bergen gikk med underskudd, på grunn av dårlig likviditet.

Hva kan man gjøre for å unngå en kunde som Sykkel-VM?
– Det viktigste er at du er flink på stram og konsekvent styring. Det går ikke på at du er urimelig. Du har gjort en avtale med kundene, og da kan man forvente at de skal betale. Men i tilfellet Sykkel-VM handler det også om ikke å selge mer til én kunde enn du tåler å tape. Det er vel erfaringen mange har gjort seg.

Det går ikke an å styre slik om man er en bedrift som skal overleve. Hvis bankene hadde vært like slappe som kreditorer, hadde de gått konkurs. En annen aktør som folk vet er konsekvent i oppfølgingen, er det offentlige. De er et godt eksempel på en kreditor som har respekt, og som har kontroll på det de holder på med. Hva skjer om du ikke betaler restskatt? Jo, da sliter du – derfor velger du å betale restskatten innen forfallsdato. 

Finnes det noen måte å identifisere dårlige betalere på?
– Ja, men det er et veldig vanskelig spill. Det ene aspektet er hvordan kunden historisk har gjort opp for seg. De fleste bedrifter har kunder som kommer tilbake og kjøper mer, så de vet om kunden betaler i tide. Man kan også kjøre kredittovervåkning. Likevel er det vanskelig å vite noe om en bedrifts indre liv. En konkurs kan komme over natten. Normalt er det vanskelig å forutse betalingsproblemer, med mindre det har foregått over lang tid.

Mann som analyserer regnskapet til en bedrift.

Så svaret er nei?
– For å si det slik: Bedriftene du ofte taper penger til er «de gode gamle kundene». Det er som med en kamerat – du er ikke streng med en kamerat – du er tilgivende og lar kameraten få litt slakk. Det er vanlig å være strengere med de nye kundene.

Hva anbefaler du å gjøre?
– Du bør gjøre en kredittvurdering. Men den jobben bør overlates til økonomen – ikke selgeren. Det er også et minimum å lese regnskapene til selskapet. Regnskapet er en pekepinn, og hvis selskapet er nyetablert kan størrelsen på selskapets aksjekapital være en antydning. Det er mulig å gjøre en kredittvurdering i forkant, men her vet bedrifter som SG Finans mye mer enn en vanlig økonomisjef.

Hva er kort oppsummert tiltakene du kan gjøre?
– Regnskapsvurdering, aksjekapitalvurdering og en vurdering av menneskene som jobber hos den potensielle kunden; har de troverdighet innen bransjen? Dette er de viktigste parametrene når du skal prøve å identifisere dårlige betalere.

Her kan du lese mer om hva Bård Johannessen mener du bør gjøre for å unngå dårlige betalere.

SG Finans har mange kunder i SMB-sjiktet – vi vet hvor mye som må gjøres, og at ting kan gå i glemmeboka. Derfor har vi laget en video med tips til å forbedre forretningsdriften:

5. Slik håndterer du dårlige betalere

Faktum er at mange bedrifter sliter med dårlige betalere. De har rett og slett ikke klart å unngå dem. Hva bør man i så fall gjøre, og hvordan skal man håndtere disse bedriftene?

Outsource administrasjon av kundefordringer?

Det første du må finne ut er om du ønsker (og har ressurser til) å drive med oppfølging av kundefordringer selv, eller om du ønsker å outsource arbeidet til en profesjonell samarbeidspartner. Det finnes en del ting du kan gjøre for å ta deg av håndteringen og oppfølgingen av dårlige betalere, og disse skal vi se på nå.

Viktig med gode rutiner

Det er viktig å ha faste og gode rutiner og at du følger dem. Dette er faktisk nøkkelen når det kommer til håndtering av dårlige betalere, og gjelder særlig for purrerutinene. Det kan bety at du skal sende ut purring et bestemt antall dager etter faktura har forfalt, eller at du purrer to ganger i uka. Men hvordan bør oppfølgingen foregå?

Vi følger et typisk eksempel på fordringshåndtering:

1. Faktura
Du sender ut fakturaen i tide, med avtalt betalingsfrist. Du mottar ikke betaling innen forfallsdato. 

2. Purring
Vanligvis sender du ut purring nå, like etter forfallsdato. Men du som har solgt en vare eller tjeneste er ikke lovpålagt å sende purring. Purringen må ha minst 14 dagers betalingsfrist, og hvis purringen inneholder et purregebyr kan det ikke belastes betaleren før minimum 14 dager etter forfall på opprinnelig faktura.

Hvis du sender purring, er det viktig å ha gode og stramme rutiner her, hvis ikke blir du sittende med en haug av følgefeil.

Det finnes også andre måter å håndtere dette på, spesielt hvis det er snakk om store beløp. I slike tilfeller kan det for eksempel være bedre å ringe kunden direkte for å forhøre deg om at de har fått den opprinnelige fakturaen og om alt er i orden. Ved å gjøre dette viser du kunden at du søker dialog så fort som mulig. Da blir det vanskelig for kunden å «gjemme seg». 

Kvinner som analyserer regnskapet til en bedrift.

3. Inkassovarsel
Om ikke purringen heller blir betalt innen forfallsdato, er neste steg å sende et inkassovarsel. Inkassovarsel er et krav som sendes før den opprinnelige fakturaen overføres til inkasso. Inkassovarselet skal også ha minimum 14 dagers forfallsdato. Ved å sende inkassovarsel forstår kunden at det ikke nytter å utelate betalingen; når fordringen går til inkasso vil det koste kunden enda mer. 

Inkassovarsel er dessuten ikke en del av den faktiske inkassoprosessen, varselet betyr at kunden får enda en sjanse til å gjøre opp for seg uten å betale ekstra. 

4. Inkasso/betalingsoppfordring
Skulle inkassovarsel heller ikke hjelpe, er neste steg å overføre fakturaen til rettslig inkasso. Herfra kan du få profesjonell hjelp til å kreve inn fordringen.

Dette er trinnene og rutinene du må følge for å håndtere dårlige betalere. Likevel er mange bedrifter redde for å være for strenge – noe som ikke hjelper i det hele tatt. Hvis du sender purring, inkassovarsel og deretter tar saken til inkasso, skaper det en oppdragende effekt på kundene. De forstår at de ikke kan unnslippe å gjøre opp for seg, og kan dessuten inngå en betalingsavtale med deg eller inkassoselskapet. 

Hos Lindorff kan du lese mer om inkassoprosessen. 

Finnes det alternativer til å ha gode rutiner internt for å håndtere dårlige betalere, som igjen bidrar til at bedriften din ikke går på en likviditetssmell selv? 

Det er klart at gode og stramme rutiner er viktig, og at man aldri bør slutte med det kun fordi det finnes alternativ som kan hjelpe. I neste del skal vi se på ulike finansieringsalternativ. 

6. Factoring, kassekreditt og fakturakjøp

Det er flere måter du kan forbedre likviditeten i bedriften, men det er ikke alltid så lett å skille mellom de ulike alternativene. Hva er forskjellene, og når passer de ulike tjenestene?

Vi tar for oss noen vanlige løsninger for kortsiktig finansiering av utestående fordringer: factoring, kassekreditt og fakturakjøp.

Factoring

Factoring er både en finansiell og administrativ tjeneste. Den finansielle delen består av at factoringselskapet finansierer kundefordringene – som regel med en finansieringsgrad på 80–90 prosent. Factoring gir penger på konto dagen etter at faktura er sendt til kunde. Det betyr at brukeren av tjenesten slipper å vente til forfallsdato for å få betalt.

Usikker på hva factoring er? Sjekk ut videoen under for å få svaret:



Factoringselskapet kan også ta seg av den administrative jobben som er knyttet til kundefordringer, som å følge opp utestående fordringer, sende purringer, føre innbetalinger og vedlikeholde kundereskontroen. Det er ikke alle bedrifter som har administrasjonsarbeidere tilgjengelig, og dermed kan factoringtjenesten fungere som ekstra arbeidskapasitet.

Factoring passer derfor for firmaer som ønsker å forbedre likviditeten, og i tillegg trenger hjelp med administrasjonsarbeidet. Som regel kreves et visst volum på antall fakturaer for at factoring er den beste løsningen. Dette er fordi du ved høyere volum vil få større positiv effekt på grunn av stordriftsfordeler, lavere priser per transaksjon, faste kostnader i forbindelse med oppstart og drift får relativt mindre betydning.

To paret som inngår en factoringavtale ved å ta hverandre i hånden.

Fakturakjøp

Denne løsningen ligner noe på factoring. Benytter du fakturakjøp selger du fakturaen til en tilbyder som tar fullt eierskap til betalingsforpliktelsen. Dermed får du penger på konto med én gang og du unngår risikoen med ikke å få betalt.

Administrasjonsdelen som vi nevnte ovenfor er er også ganske lik som for factoringtjenesten. Utkjøp velges gjerne av selskap som trenger å frigjøre kapital (økt likviditet), forbedre nøkkeltallene i balansen (eksempelvis øke egenkapitalandelen) og som nevnt, redusere risikoen for tap på fordringer.

Fakturakjøp er en noe mer omfattende tjeneste fordi finansieringsselskapet som kjøper fordringen også overtar kredittrisikoen. Dette er en kostnads- og nyttevurdering som selskapet må gjøre, og for mange vil fakturakjøp være en lønnsom tjeneste.

Kassekreditt

Denne løsningen fungerer omtrent som et kredittkort. Det banken rett og slett gjør er å innvilge en kredittramme slik at driftskontoen kan overtrekkes. Inngår du en kassekredittavtale med banken får du muligheten til å bruke kreditten til å finansiere den løpende driften ved behov. Det gjør at du slipper å oppleve økonomiske svingninger selv om inntektene og utgiftene kommer på ulike tidspunkt. Banken tar som regel betalt gjennom renter og provisjon.

Kassekreditt er altså en ren finansiell løsning der du må vurdere økonomisk risiko selv, i tillegg til administrasjonsarbeidet.

Les mer om forskjellene mellom alternativene her!

7. Fordelene med factoring

1. Høy finansieringsgrad
Med factoring kan du få inntil 90 prosent finansieringsgrad på kundefordringene. Hvis du har behov for økt og fleksibel likviditet, vil dette hjelpe betraktelig. 

2. Hjelper bedriften med å vokse
Når bedriften strekker seg for å vokse kommer det som regel voksesmerter i form av dårligere likviditet. Det blir rett og slett vanskelig å betale for seg fordi innbetalinger fra kunder ikke overensstemmer med de økte utgiftene i samme periode.

3. Skaper oversikt over kunder og dårlige betalere
Ved å la et factoringselskap ta over oppfølgingen av kundefordringene har du dem samlet på ett sted, med profesjonelle som gjør jobben for deg. Dette gir deg oversikt over de gode og dårlige betalerne. Dermed kan du fokusere på andre ting, og nyte godt av oversikten og forutsigbarheten en slik ordning gir.

Møte med finansavdelingen om likviditet

4. Bedre likviditet og færre fordringstap
Factoringselskap er profesjonelle når det kommer til oppfølging av kunder og fordringer, som igjen gir kortere effektiv kredittid og reduserte tap på fordringer.

5. Økt kontroll på kontantstrømmen
Factoringselskapet vil bidra med statistikk og betalingshistorikk på dine kunder, slik at du kan budsjettere inntekter og utgifter med større treffsikkerhet. På denne måten reduseres risikoen for negativ arbeidskapital.

6. Frigjør ressurser
Ved å la factoringselskapet ta over administrasjonen av kundefordringer, vil du kunne frigjøre ressurser internt. Disse frigjorte ressursene kan du så benytte på virksomhetens kjerneoppgaver. Dessuten vil du også redusere kostnader på fakturaadministrasjon fordi factoringselskapet vil stå for dette på dine vegne.

7. Tilgang på vår spisskompetanse
Hos oss i SG Finans får du tilgang på det vi kan aller best; vi har spisskompetansen vår innen factoring. Dessuten er vi tilgjengelige for deg som kunde, med lokale kontaktpersoner i alle landsdeler.

Ikke bare en kostnad

Det hender at factoring blir møtt med skepsis, og dette er ofte fordi bedrifter er redde for at selve økonomifunksjonen skal bli outsourcet, altså at en annen bedrift skal ta over administrasjonsarbeidet. Da kan det være betryggende å se på hva factoringselskapet faktisk gjør. 

Et factoringselskap hjelper som sagt først og fremst en bedrift med finansiering av kundefordringer. I tillegg kan det også hjelpe med administrative oppgaver, som for eksempel fakturahåndtering, purringer og registrering av innbetaling fra kunder. Dette er ikke en trussel mot arbeidsplassene i bedriften, men heller en måte å frigjøre ressurser på, slik at økonomifunksjonen vil kunne være mer effektiv.

Som du ser, er factoring mer enn bare en finansieringstjeneste; et factoringselskap vil også kunne bidra med administrasjonstjenester. Koster det penger? Ja, det gjør det. Men det vil også være en besparelse. Ved å la factoringselskapet ta noe av administrasjonen frigjøres ressurser internt som kan brukes både mer effektivt og på de riktige stedene, som igjen vil kunne bidra til både kostnadsbesparelser og økte inntekter.

Factoringselskapet vil dessuten kunne følge opp utestående fordringer og utføre kredittvurderinger av nye kunder for bedriften din. Dette er to områder hvor det er mulig å gjøre besparelser ved å la factoringselskapet ta seg av jobben. De fleste som får en purring fra et factoringselskap betaler som oftest omgående, mens det kanskje er lettere å utsette betalingen om det «bare» er et vanlig firma som står på fakturaen.

Finansieringstjenester kan også føre til besparelser.

Dessuten er det ikke alle bedrifter som har ledige resurser, og på den måten kan factoringtjenesten også fungere som ekstra arbeidskapasitet. Vi ser dette spesielt i selskaper med sesongvariasjoner og sterk vekst; de slipper å ta den faste kostnaden med å ansette personer på permanent basis. Factoringtjenesten er en variabel kostnad som enkelt tilpasses selskapets aktivitetsnivå. 

9. Head Energy og Rufo AS fikk bedre likviditet med factoring

Factoring er løsningen som ga ingeniørselskapet Head Energy bedre likviditet slik at de kan vokse, uten å miste kontrollen på kundene. Vi snakket med Chief Financial Officer (CFO) Nils Haukeland om hvordan og hvorfor de benytter tjenesten. 
Head Energy er et norskeid ingeniørselskap som tilbyr et bredt spekter av tjenester knyttet til olje og gass, fornybar energi samt bygg og anlegg. Selskapet har kontorer i Bergen, Stavanger, Oslo, Esbjerg og Krakow. 

Bedre likviditet

Som en del av factoringtjenesten tilbyr SG Finans en kundeportal til kundene sine. Dette betyr i praksis at kundene kan ha oversikt over det totale factoringsamarbeidet til enhver tid. 

Haukeland er veldig fornøyd med denne løsningen, og mener oppsettet i kundeportalen gjør det enkelt for Head Energy å holde oversikten. 

– Webløsningene gjør det superenkelt å styre likviditeten og å følge med på betalerne. I tillegg har SG Finans en profesjonell, fleksibel og beslutningsdyktig stab som hjelper til når du trenger det.

Kontroll på kundefordringer

I kundecaset snakker Haukeland mye om viktigheten av god likviditet. Factoring kan være en god løsning om du skulle ønske å forbedre likviditeten; når bedrifter strekker seg for å vokse, kommer det som regel voksesmerter i form av dårlig likviditet. 

– Factoring gir fokus på kontantstrøm og sørger for effektiv rentebelastning av trege betalere, som i sin tur reduserer netto rentekostnad, forteller Haukeland. 

Vil du lese mer om hvorfor Nils Haukeland i Head Energy mener factoring var svaret for dem, kan du trykke på knappen nedenfor for å laste ned hele kundecaset. 

Mann som analyserer likviditeten til selskaper.

Head Energy er ikke alene om å få bedre likviditet på grunn av factoringtjenesten til SG Finans. 

Siden oppstarten i 1983 har Rufo AS utviklet seg til å bli landets ledende produsent av skreddersydde kofferter og transportkasser til ulike typer utstyr. Selskapet opererer som totalleverandør i markedet og kan levere et stort spekter av casing. Produsenten holder til i Hovedbygda i Sunnmøre, og har i dag 18 ansatte. 

Daglig leder i selskapet, Knut Steinnes, forteller om hvordan SG Finans’ factoringtjeneste har hjulpet Rufo med å oppnå bedre likviditet.

Betalingsevnen trengte et løft

Rufo investerer betydelige beløp i prosjekter. Det er positivt for selve driften, men ettersom beløpene er bundet opp i kontrakten, led ofte kontantstrømmen når betalingene uteble. Derfor var det viktig å finne en løsning for å gi betalingsevnen et løft. 

– Vi forbedrer likviditeten ettersom vi får utbetalt 80 prosent av det vi fakturerer neste dag. Det gjør at vi får en mye bedre flyt i cashflowen. Jobber vi med et stort prosjekt slipper vi å vente en hel måned med å få betalt, og det hjelper oss mye siden vi har andre utgifter som må betales fortløpende.

Den administrative tjenesten er viktig

Factoring er for mange ensbetydende med finansiering, men for Rufo har også SG Finans’ administrative ekspertise vært uvurderlig. 

– Hadde vi hatt en større mengde med likvider tilgjengelig ville vi nok ikke hatt behov for finansiering. Samtidig måtte vi hatt mer kapasitet på huset for å følge opp kundefordringer, og derfor vil jeg nesten påstå at det å få hjelp med det administrative arbeidet har vært vel så viktig som finansieringen. 

Knut ser stadig vekk andre bedrifter med de samme utfordringene, og mener flere med fordel kan benytte seg av factoring.

Finansmann som skriver under en kontrakt

– Jeg så en bedriftsleder på Businessfellen på TV3 som ikke turte å ringe kundene og be om betalinger, og da tenkte jeg bare: «Du skulle hatt factoring». Da hadde han ikke trengt å tenke på fordringer. Det ville ikke vært et problem, og han kunne fokusert på å få firmaet til å vokse. 

Samarbeidet med SG Finans legger ikke bare et godt grunnlag for videre vekst, men er også lønnsomt for Rufo og Knut.

– Vi har regnet på det, og vi sparer penger på tjenesten. Om vi skulle ha ansatt en egen person til å gjøre dette arbeidet ville vi muligens ha gått i null. Men vi får flere kunder til å betale siden SG Finans står for å kreve inn fordringene, og der ligger den reelle gevinsten, avslutter Steinnes. 

Her kan du lese hele caset med Rufo AS og Knut Steinnes.

10. Oppsummering

Vi håper du har fått bedre innsikt i hvordan du kan få bedre likviditet i bedriften din. Du må gjerne laste ned hele artikkelen i PDF-format, ved å trykke på den røde knappen til venstre. 

Om du ønsker en uforpliktende prat om hvordan SG Finans kan hjelpe din bedrift med å få bedre likviditet, trykk på knappen under og fyll inn skjema, så tar vi kontakt med deg.

New Call-to-action

Abonner på bloggen:
Gjør som hundrevis av andre ledere. Motta nyttige tips automatisk på e-post når du ønsker det.

Facebook LinkedIn Twitter Google Plus